De siste par dagene har sommerfølelsen virkelig sneket seg på. Med gode temperaturer, skyfri himmel og fuglekvitter, må man bare bli glad!

Attitude

Søteste pusen min!

Bestevenn

Sånn, det var mye meg! 

Åh, så deilig å våkne til blå himmel og sol! Helt utrolig deilig, faktisk. I dag kunne jeg i tillegg sove til jeg våknet av meg selv, og ligge i senga så lenge jeg ville. Deretter ble det sveler til frokost, og nå skal jeg legge meg på verandaen og slikke sol. Senere i dag blir det ridetur. Høres ikke alt dette bare herlig ut?

Hva skal du i dag?

For en herlig dag! Forkjølelsen holder på å trekke seg tilbake, hestene har fått nye sko, det er lørdag og værmeldingene fremover ser fantastiske ut!

Nå befinner jeg meg på sofaen i kjelleren, og jeg har ingen planer om å forlate den med det første.Med en sliten kropp, god musikk og alt for myke puter, er det en viss fare for at jeg slokner rimelig fort.

Siden hovslageren har vært på besøk, og Fia endelig kan trimmes igjen, er det klart for en ridetur sammen med Christina og begge hestene i morgen. Skal bli kjekt å ri sammen med noen igjen!

Star greide forresen å tryne skikkelig i dag. Skrubbsår på kneet igjen, stakkar. Han er endten veldig uheldig, eller ekstremt klønete.

Fantastisk. Ønsker alle en deilig lørdagskveld! Livet er herlig!

Jeg har skrevet et innlegg om det samme temaet før, men dette er noe som ikke kan bli gjentatt nok. På grunn av egne erfaringer og fortid, vil jeg nok stadig ta opp dette temaet. Jeg ser rundt meg, og ser problemer over alt. Jeg legger gjerne merke til små ting andre ignorer. Fordi jeg vet hva jeg skal se etter. Fordi jeg har vært der selv. Det er så alt for mye stress og mas omkring mat, kropp og trening. Og om størrelser og vekt. Om utseende, generelt. Det har definitivt blitt lagt mer vekt på dette i det siste. Og det er fantastisk. Men hvorfor er det fremdeles så mange som sliter?

Alle vil være perfekte. I denne verden må vi være perfekte. Perfekt, hva er det?

Perfekt. Er det perfekt når man sitter på et svaberg og ser sola gå ned i havet. Når den farger himmelen blodrød, og alt legger seg til ro? Nei, da skulle du vel helst ha hatt en perfekt kjæreste ved din side. Kjenner jeg oss mennesker rett, er det vel alltid ett eller annet som "skulle ha vært". Slik er det med utseende også. Nesa skulle ha vært litt mindre, og leppene skulle ha vært litt større...Magen skulle ha vært litt flatere, og cellulittene på lårene skulle iallefall ikke ha vært der! Nei, vi blir aldri helt fornøyde. Og det er synd. En skam.

Det er også viktig å få fram at det slett ikke bare er jenter som sliter, men også gutter. Men å ta opp det skal jeg overlate til noen andre. Helst en gutt/ mann som vet hva han snakker om.

Trening og kosthold er noe man aldri kommer unna. Det du spiser påvirker jo kroppen din. Det samme gjør mosjoneringen. Men mosjonering. Her er det mye misforstått. Jeg er ingen treningsekspert, men jeg vet at det ikke er nødvendig å løpe en time hver dag. Du kan jo f.eks bare ta en halvtimes gåtur? Du trenger ikke å presse deg selv til du kjenner blodsmak i munnen. Det viktigste er  at du gjør det fordi du har lyst. Og ikke fordi du må.

Jeg vil bare si til alle vakre jenter der ute. Aldri, aldri, aldri bli fanatiske! Aldri bestem deg for å bli "tynn", eller å sulte deg. Bestem deg for å bli sterk! Tren jevnlig (med noe du liker) og spis variert! Og aldri hat formene dine.

Vi kvinner vet vel alle hvordan det føles når hoftene plutselig bestemmer seg for å bli dobbelt så brede, og lårene og rumpa følger etter. Plutselig får du pupper også, men de er gjerne mer velkomne. Alt blir liksom større, rundere og bredere. Men det er ikke nå du skal se på deg selv og tenke at du har blitt tjukk. Det er nå du skal beundre deg selv og tenke at "nå har jeg blitt en kvinne!".  Vi er rett og slett ikke skapt for å være flate. Jeg sier ikke at jeg følte meg veldig bra da jeg først begynte å få formene mine. Tvert imot. Men nå liker jeg dem. Nei, jeg elsker dem! Jeg elsker å ha former, og jeg er stolt av å kunne si at jeg liker kroppen min. Selvfølgelig er det mye jeg kunne ha forandret på, om jeg fikk muligheten. Skulle gjerne ha hatt større pupper og mindre legger f.eks. Men, jeg er stolt over kroppen min likevel. Har du noen gang tenkt på det utrolige hjertet ditt som hele tiden arbeider? Og hjernen din. Den fantastiske hjernen. Har du en kropp som fungerer, burde du sette pris på den. Kroppen vår er så fantastisk, på så mange måter.  Det er flere grunner til at vi er skapt akkurat som vi er. Og vet du hva? Før pleide jeg å mislike kroppen min bl.a. fordi jeg trodde alle gutter/menn bare ville ha pinnedyr. Nå vet jeg bedre. Har du noen gang sett en radmager catwalkmodell som nakenmodell for et manneblad? Misforså meg rett, det er forskjell på slank og tynn. Og på former og overflødig fett.

Se på det sånn: Vi vil ha flate kropper, derfor har vi fått tildelt menn! Og menn vil ha former...U see? 

Ikke bli så opphengt i kropp, at du glemmer å leve!

Jeg har en oppgave til deg jeg håper du vil ta. Neste gang du ser deg i speilet, ser du på deg selv med nye øyne. Se på jenta som kikker tilbake på deg i speilet, og fortell henne at hun er jævlig digg!

Først vil jeg bare gratulere alle med dagen. Håper dere alle får en kjempefin dag!

Og så vil jeg si at jeg blir like irritert hver gang jeg hører noen si at 17. mai er oppskrytt, kjedelig osv. Altså, jeg verken fan av kjempestore folkemengder, fløyter eller å gå i tog selv. (Jeg elsket det da jeg var liten). Men har dere glemt hvorfor denne dagen feires?

Nei, 17.mai er ikke oppskrytt. Vi skal være stolte over å feire denne dagen. Stolte av det kjære, vakre landet vårt. Og stolte av å være fri.

Slik har dagen min vært til nå:

* Våknet i enda dårligere form, og ble derfor hjemme i stede for å være med til Kristiansund. Vi var jo inviterte på middag osv...

* Lå i senga helt til kl. halv ett. 

* Daffet meg ned til godstolen og spiste meg kvalm på is. 

Og nå begynner jeg virkelig å kjede meg, og synes litt synd i meg selv. At jeg alltid må bli syk når det er noe jeg har gledet meg til...

Fy faen. Er det mulig!? Å bli syk 15. mai er jo ulovlig. Nå har jeg nettopp blitt frisk, for tredje gang. Gledet meg virkelig til i kveld og de neste dagene. Men neida. I stede for å være ute og ha det gøy, må jeg nok en gang holde meg hjemme pga sykdom. Har faktisk ikke ord for hvor sint jeg er nå. Sint på kroppen min. Den udugelige kroppen min, som aldri klarer å holde seg frisk...Skal begrave meg under dyna og synes synd i meg selv resten av kvelden.

Her kommer noen bilder fra lørdagen. Stjal dem fra Ina. ;)

Gårsdagen var veldig bra. Den startet med en bytur, for å se Øyvind spille kamp, og så på besøk. Deretter skiftet jeg og dro rett på fest.

Nå sitter jeg bare og daffer og prøver å huske litt mer av det som skjedde. Her får du lese mellom linjene, for jeg gir ikke referat

Livets glade dager. Nå skal jeg ut på ridetur!

De to siste dagene har jeg passet Edvard. Han er virkelig et sjarmtroll. Har sjarmert meg i senk iallefall! Ellers har jeg ridd hver dag, bakt boller, og spist masse godt. Litt for masse kanskje. Det er jo 17.mai neste uke, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg er litt nervøs for å bruke bunaden. Men jeg får faste dagen før...Nei, vent. Da er det jo 16.mai! ...Bakrus i stram bunad. Omringet av hypre barn, russ med de jævla fløytene, voksne som dulter deg unna for å komme seg fram og alt for mye iskrem. Uæ.

Denne er så langt ifra musikken jeg vanligvis hører på. Likevel blir jeg så glad når jeg hører på den. Det er vel strengt talt ikke en gladsang, men... Klarer ikke å sitte stille! 

 Håper dere har hatt ei fin helg! Det har iallefall jeg. Selv om jeg nå er støl i hver eneste muskel etter en rimelig vill ridetur på Star Dream'en min. Snakk om energibombe!

//Weheartit

Du finner dem HER. (affiliate)

God morgen! I dag føler jeg meg uthvilt. Jeg sov til jeg våknet, og sovnet på nytt igjen. Da jeg våknet igjen var jeg bare glad. Fredagsfølelsen forsvinner ikke selv om man ikke går skole, altså! Så begynte jeg å tenke på alt jeg gledet meg til i løpet av dagen. Og dagen i dag har jo ingen uvanlige planer. Så det fikk meg til å tenke at jeg elsker det livet jeg lever, akkurat slik det er. Med akkurat de menneskene og dyrene jeg har rundt meg. Jeg kunne ikke ha byttet ut noen av dem, for alt i verden. Ville ikke ha byttet ut Star Dream eller Fia, om jeg så ble tilbudt verdens dyreste konkurransehest. Aldri byttet ut Lady, Ronja og Dolly. De utgjør halve meg. Minst.

Lady var iallefall ikke like våken som meg! 

Hey! Siden jeg i dag ble for opptatt med hest, Hannah og Paradise, har jeg ikke hatt tid til å legge ut om hvor mange kalorier jeg har spist, hva jeg har hatt på meg, hvor mye jeg har trent eller hvor mange ganger jeg har gått på do. MEN, jeg tenkte jeg kunne gi dere noe jævlig fet musikk. Så kommer vi tilbake til det andre i morgen.

Hvis du vil ha mer godis, kan du sjekke ut spotifylista mi, førsteklasses, HER.

Jeg er så glad inni meg for tiden. Ser mer fremover, og mindre tilbake enn jeg har gjort på lenge. Kjenner jeg fylles med glede hver gang jeg ser de fine dyrene. Hver gang jeg ser ut, og ser at gresset er grønnere. At solen står opp litt tidligere for hver dag, og at den går ned litt senere. Fargerike blomster som fargelegger bakken. Solvarme. Småfugler som kvitrer tidlig om morgenen. Å kunne fylle lungene med frisk vårluft. Og hodet med forventninger. Jeg elsker våren mer enn noen gang. Våren er forventninger. 

Jeg blir faktisk bare mer og mer levende for hver dag som går! Og i går kveld tok jeg min første ridetur etter sykdomsperioden. De første 10 minuttene føltes det nesten som å begynne på nytt. Alt for høyt, smalt og ustabilt. Nesten litt skummelt. Og da hjelper det ikke med en stor hest som har gått og spart seg opp flere tonn med energi heller! Det ble litt hopp og sprett i begynnelsen, siden Star mener at alt nytt er farlig. Og med nytt mener jeg greiner, fugler og den slags. Men vi myknet fort opp igjen, og snart var vi tilbake til det gamle, gode og trygge begge to. 

Helt til vi kom til veien som går inn i skogen. Der fikk jeg nemlig øye på en diger fugl i toppen av et gammelt tre som går rett ved veien. Tok ikke lang tid før jeg kunne se at det var en stor havørn som satt og betraktet oss. Skulle jeg virkelig tørre (skulle til å skrive ture) å gå forbi? Joda, vi kjører på. Star var stiv som en stokk. Dritredd han også. Han var ikke særlig lysten på å gå forbi nei. Men etter litt om og men, beveget vi oss endelig i riktig retning. Fremover. Da vi hadde kommet midt under treet, tenkte jeg "åh, det gikk bra". Men så bråstoppet Star på nytt igjen, med ørene fremover, stiv som en stokk. Han hadde tydeligvis ikke fått med seg hva jeg var redd for, og trodde det var noe skummelt lengre frem. Så der satt jeg da. Med ei diger ørn en meter over hodet og en hest som nektet å gå. Følte egentlig at den kom til å spise meg når som helst, men turte ikke å se opp.

Etter litt diskrét hvisking om at "Du må gå framover. Det er ikke noe farlig der. Det skumle sitter rett over hodet mitt!" begynte han endelig å gå. Nei, trave. Og resten av turen ble kjempefin og fri fra skremmende dyr og sånn. Neida, jeg tuller.  På tur hjem igjen lot jeg han tølte friskt nedover veien. Jada, varmblodstravern min tølter. Rett før vi kom tilbake til det gamle treet, ba jeg han om å senke farten. Tenk om.. Og der bakset ørna opp bare noen meter foran oss. OG FY SØREN, så stor den var! Vingespennet var mye bredere enn veien jeg ridde på, og plutselig følte jeg at den store hesten min var ganske liten!  Så satte den seg opp i det gamle treet igjen. Jeg gjorde som jeg pleier og gjøre når jeg blir redd, og sang helt til vi var kommet forbi. Kunne virkelig kjenne det intense blikket da vi gikk under den. Nok en gang ventet jeg på å få noen sylskarpe klør inni meg. Men den satt rolig denne gangen også. Tror faktisk at den var ganske snill.

Var på en ny, fantastisk tur med gutten min igjen i dag også. Og selv om vi møtte mye rart i dag også, skal jeg ikke legge ut om den nå. Nå må jeg til stallen for å ta kveldsfôringen, og så skal jeg køye. Skal bli så godt å legge seg. Kroppen er tappet av krefter igjen. Jeg må bli flinkere til å lytte til kroppen min. Og flinkere til å holde meg i ro når jeg er syk. Likevel ville jeg ikke ha tatt tilbake disse to, nydelige turene. Jeg er ikke skapt for å ligge inne. Jeg må oppleve.

Jeg er på bedringens vei, og føler meg en smule bedre for hver dag som går! Kan nesten ikke vente til jeg kan komme meg ut på ridetur igjen, iih!

For noen dager siden kom disse fine leppestiftene i posten. Har ikke fått testet dem skikkelig enda, men fargene er veldig fine og konsistensen er kremete og god! :) Beskrivelse fra Makeup Mekka:

Jeg er veldig tom og sliten i både kroppen og hodet nå, men jeg skal prøve å skrive litt om hva som skjedde i helgen som var.

På fredag duret vi oppover til Arue for å besøke gammeltanta mi. Hele gjengen. Mamma, pappa, begge søstrene mine, kjærestene deres, hundene og meg. Jeg var ikke helt i form, men tenkte det skulle gå bra likevel. Både fredagen og lørdagen hadde vi det veldig hyggelig. Fin gjeng, sykt god mat og masse latter. Men natt til lørdag begynte jeg å få problemer med å puste. Jeg har jo hatt alvorlig astma siden jeg var liten, så jeg stresset ikke så mye med det, men tok noen drag av medisinen og tenkte det skulle gå bra. Og det gjorde det forsåvidt, til tross for minimalt med søvn.

Jeg ble liggende litt lenger om morgenen enn jeg skulle. Rett og slett fordi jeg ikke følte meg i form. Da vi kom til middagen, hadde jeg blitt veldig tett. Jeg hadde tatt veldig mange drag av medisinen, men den ga ikke noen merkbar effekt. Jeg ble bare tettere og tettere, og gikk fra bordet flere ganger for å ta flere doser. Etter en liten stund måtte jeg bare gi meg, og gå og legge meg på sofaen. Det snurpet seg bare tettere sammen i luftveiene mine, og snart lå jeg bare og dro etter luft av alle krefter. Tårene spratt, og jeg merket at jeg begynte å få med meg mindre av det som skjedde rundt meg. Alt fokuset gikk til å få litt luft. Da tok pappa avgjørelsen om at jeg måtte til legen, og snart satt vi i bilen på vei til Tustna. Jeg husker bare deler av bilturen.

Da vi kom fram, ble vi møtt av en hyggelig dansk lege. Han tok meg med inn, sjekket feberen, blodtrykket og tok noen blodprøver, før han forsvant. Jeg fikk ikke med meg stort av det som ble sakt. Både fordi jeg var ganske borte, og fordi jeg ikke skjønner dansk. Men han hadde altså tatt kontakt med sykehuset, og ville ha meg dit snarest. Så fikk jeg noen tabletter av han, før jeg måtte ut i bilen igjen. Dermed kjørte vi til ei kai, hvor jeg raskt ble hentet av ambulansebåten. Verken blodtrykket eller tempen var normal, og nå pustet jeg nesten ikke i det heletatt. Inne i båten ble jeg tatt imot av en trivelig kar som satte på meg maske og kanyle. Jeg husker bare glimt fra båtturen turen også.

Da vi ankom Kristansund, stod det en ambulanse og ventet på kaia. Så var det rett til sykehuset, hvor jeg ble innlagt på uviss tid. Her fikk jeg masse god hjelp, tok mange tester, og ble gitt medisin hver tredje time. Sykepleiere må være verdens hyggeligste mennesker. 

Den første natten fikk jeg ikke så mye som en halvtimes søvn, og det tar på. På den andre siden, hadde medisinen gjort meg gradvis bedre gjennom natten, og jeg kunne puste litt lettere.

Dagen i går var lang og tung. Det buldret og pep i lungene mine hver gang jeg dro pusten. Hjertet hamret på grunn av medisinen, og jeg skalv veldig. Var oppe og prøvde å gå litt, men måtte ha flere pauser bortover gangen, på flatt gulv. Utover kvelden, etter mye mer medisin og nye tabletter begynte jeg endelig å kjenne at jeg kunne puste igjen. Nesten fritt. Vidunderlig følelse! 

I natt var jeg alså mye mer åpen, og stuptrøtt etter tre netter uten søvn. Så jeg fikk endelig sove. Skjønte ingenting da sykepleieren vekket meg midt på natten for å gi meg ny medisin. Verken den første, eller den andre gangen.  

Jeg sov forholdsvis lenge i dag, helt til klokka ni, før jeg presset i meg en brødskive og tok meg en dusj. Og tro meg; Det er den beste dusjen jeg har tatt på lenge! Utpå dagen, etter flere blodprøver og mer medisin, kom det to leger og en sykepleier. De lyttet på meg og nølte litt før de sa at jeg fremdeles var veldig tett, men at dersom jeg følge meg trygg på det, skulle jeg få dra hjem. Med samme type medisin som jeg hadde fått på sykehuset, forstøverapparat og en plan for å holde det hele i sjakk. Man blir jo alltid glad når man får beskjed om at man kan dra hjem? Iallefall ble jeg det. Himmelsk også.

Så nå ligger jeg i min egen seng og piper, etter en ny dose. Og slik blir jeg vel liggende en stund til. Men for all del. Vi er utrolig glade for at jeg endelig har fått hjelp. Men er det ikke litt feil at man nesten må dø for å få hjelp? Legene på sykehuset var iallefall sjokkerte over at jeg har gått slik uten å ha blitt sendt dit tidligere. Har som sakt hatt alvorlig astma siden jeg var liten, og har hatt mange kraftige anfall opp gjennom årene, som har ført til at jeg har måttet få på maske fordi jeg har vært helt blå. Men noen videre oppfølging har jeg ikke fått. Til nå. :)

Her kan dere se en animasjon av hva som skjer når man får astmaanfall:

http://nhi.no/forside/animasjoner/lunger-og-luftveier/astma-31707.html

Skal opptadere mer i morgen. Nå er jeg bare veldig sliten. Håper dere har hatt en fin helg <3

Da bestillingen min ble sendt fra Gina Tricot, fikk jeg en melding om at pakken skulle leveres på Bremsnes. Åh, fint, tenkte jeg. Da får jeg jo ikke hentet den på en stund....

Men så, i dag ringte det på døra. Og der stod den søte postmannen med en fin, liten pakke til meg :D Så jeg kastet meg rundt halsen hans og ga han et smellkyss på kinnet. Neida. Nesten.

Gina Tricot har fått inn ganske mye stilig, og fremdeles til en rimelig pris :))

Av og til blir vi revet tilbake til virkeligheten. Påmint om at du og alle rundt deg kun har begrenset tid her på jorda. At du en eller annen gang må ta farvel med dine nære og kjære. De som utfyller deg og livet ditt. Det kan skje om flere år, eller om noen timer. Vi blir stadig påmint om at når alt kommer til alt, er det lite vi kan kontrollere.

Noen ganger føles det som om vi er små dukker, kontrollert av en stor hånd. En hånd som når som helst kan dytte deg i bakken, og rive fra deg alt du har. Vi blir også stadig påmint om hvilken urettferdig verden vi lever i. Hvor små vi egentlig er. 

Men det er når du blir dyttet i bakken, du må bestemme deg for om du skal godta å bli holdt nede, eller om du skal kjempe imot og reise deg igjen.

I dag har jeg fått den ene triste beskjeden etter den andre. Og det er umulig å ikke la seg påvirke av de nådeløse hendelsene.

Da jeg trodde alt var over og at det ikke ville komme flere triste nyheter, fant jeg Buster livløs i buret sitt. Det er her dere som mener at et dyr bare er et dyr, kan slutte å lese. Jeg har hatt mange dyr i livet mitt. Blitt uendelig glad i dem alle, og sørget like mye for hvert jeg har mistet.

Det er ingen hemmelighet at jeg hadde det tungt det halvåret jeg bodde på Tingvoll. Da jeg var lengst nede bestemte jeg meg for å kjøpe et lite dyr og ha på hybelen. Jeg trengte noen som kunne lage litt lyd, noen som kunne få meg til å le og føle meg litt mer hjemme. Da jeg dro til byen var det egentlig bare for å se. Men da den bitte lille, hvite hårdotten ble tatt ut av buret, smeltet jeg totalt. Det var kjærlighet ved første blikk, og dagen etter bar jeg med meg et lite reisebur med verdens søteste dverghamsterbaby i. Jeg var så glad. Hele den kvelden gikk med til å gjøre det koselig inne i buret, og å kose med den lille krabaten.

Det viste seg at jeg skulle få enda mer glede av det lille dyret enn jeg hadde forventet. Større klums har jeg aldri sett maken til. Han klatret opp-ned bortover taket i buret, falt ned, klatret opp igjen... Ramlet utfor alle kanter det var mulig å ramle utfor og løp fortere i løpehulet enn han selv greide å henge med på. En gang, da han hadde fått en brødsmule, gikk han baklengs på to ben med smulen mellom frambena. Han var opptatt av å se på noe helt annet, og plutselig tråkket han utfor kanten og falt ned på etasjen under. Det var rimelig høyt, med tanke på hans egen størrelse. Men han landet på ryggen med "armene" i været, og et trygt grep om smulen sin. Haha, som vi lo av han. Vi lo alltid av han, og det så ut som om han forstod det. Jeg kunne sitte og se på han i evigheter, fordi det skjedde noe rart hele tiden.

Nå er han altså borte, og det gjør vondt. Og så er det den følelsen av tomhet igjen. Det er ingenting jeg heller ville ha hørt nå, enn den litt irriterende lyden av løpehjulet hans. Etter å ha opplevd å miste såpass mange dyr tidligere, trodde jeg virkelig at jeg skulle takle det bedre nå. At jeg garantert ville bli lei meg, men ikke ta det så tungt. Hvorfor trodde jeg det? Jeg knytter meg alltid så sterkt til dyr. Blir alltid så glad i dem. Det sved i halsen da jeg oppdaget den livløse kroppen hans under høyet. Og da jeg så pappa bære han ut, inntullet i papir for å så grave et hull og legge han i, brast det. Jeg krøllet meg sammen i senga og hulket. Hulket ja. Tårene rant, og jeg klarte ikke å se for meg noe annet enn den livsglade, lille søtnosen som har vært med meg på så mange bussturer, som fikk meg til å le da jeg hadde det tungt, og som fikk meg til å føle meg trygg da jeg bodde helt alene. Jeg kan se for meg de mørke, nydelige øynene som tittet nyskjerrig inn i mine. Og de søte bjørneørene som lyttet da jeg pratet. Jeg gråter nå imens jeg skriver dette også. Tårene renner hver gang jeg ser dit det lille buret hans pleide å stå. Hvis jeg bare kunne ha fått han tilbake. Fått beholde han en stund til.

Hvil i fred lille venn. Du er sikkert en nydelig stjerne på himmelen nå <3

Gira på å bli frisk, gira på ridetur, gira på helg, gira på fest, gira på å ha det gøy!

Inntil videre blir jeg liggende under den varme dyna mi og kose meg med mat, paradise, angry birds og god musikk. For ikke å glemme masse Ladykos. Uten at dere trenger å tolke det helt feil... :))

Og så skal jeg se masse film og grine litt. Blir så emosjonell når jeg er syk. Triste saker.

Det føles alltid så tomt og rart når folk har dratt hjem etter en ferie sammen. En uke med fullt hus og mye å se fram til, var over før jeg egentlig rakk å nyte den. 

Dagen i dag, og sannsynligvis de neste dagene, vil bli tilbrakt i senga... Bortsett fra stallarbeidet selvfølgelig :) 

Det er så koselig å få besøk av den herlige familien vår! Jeg må bare beklage at jeg har vært fraværende igjen. Men høytid er familietid, ikke pc-tid. I tillegg har jeg selvfølgelig greid å pådra meg en forkjølelse igjen. Fantastisk. Nå skal jeg fikse meg litt, kle på meg og bli med ut på tur. 

Hør hele sangen, med høyt volum. Den er...aah!

Lover bedre opdateringer framover :) Ha en fiin dag!

Håper virkelig du har hatt en mer innholdsrik dag enn meg. Er det mulig, sier jeg bare. Etter flere uker med regn og vind, etterfulgt av et par dager med dette:

Kom endelig dette:

Og så havnet jeg, og forble, her:

Og siden jeg var altfor trøtt til å bli med på den planlagte Bruhagen-turen, trøstet jeg meg med dette:

Vet ikke om jeg håper kvelden har noe å by på eller ikke. Jeg er utslitt. Søvnmangel. Og så kjennes det ut som om det er noen bakterier som holder på å overta inni meg. Perfekt tidspunkt å bli syk på i såfall. Krysser fingrene for at jeg holder meg frisk ut påska. Minst.

Den følelsen, når du våkner og ikke tør å bevege så mye som blikket engang...Åh, det er så grusomt. Men når kvelden, natta og morgenen før var så bra som i går, er det overlevelig!

 Et fantastisk bilde som ble tatt på en aldri så liten dotur innom BK. Morsomt hvordan man alltid finner ut at man skal vrenge trynet på bilder når man er litt susen.

Altså, når strømpebuksa di ser sånn ut etter nach, vet du at det har vært en bra fest. Med mindre du vet den har vært dårlig. Neida. Aldri begynn å skryte av hvor hel strømpebuksa di er. Det gjorde nemlig jeg, for de som ikke skjønte det...

Og nå er det jo påskeferie! Jeg elsker påsken :D

Fineste påskeegget mitt

Og sjekk! Løøvit




Nå skulle jo egentlig dette innlegget ut i går, men jeg fikk aldri bildeopplasteren til å funke. Og jeg nekter å poste innlegg uten bilder. I dag skal jeg synde litt mer, og ta litt sol. Det gjør så godt etter denne bedritne vinteren. Og høsten og sommeren. 

Kakao med vaniljeis oppii

Åh, gjett hva som skjulte seg inni bollen da? Og gjett hvem som har bakt dem da??

Nå skal jeg kose meg med Paradise og The Lying Game, før jeg lukker øynene og faller i en deilig koma.

Endelig har jeg funnet en foundation jeg trives med. En som dekker og jevner ut, men samtidig er lett og naturlig. Løøv it! 

Jeg var dødslei, og syntes det var et herk å kjøpe foundation. For hvem er det som kjenner seg igjen i dette:

Du står framfor hylla med foundations, pudder osvosv. Uendelig med tuber, merker, farger, undertoner, dekkevne, tykkelse osv! Du prøver så mange produkter på hendene og armene at du til slutt ser ut som et fargekart, og for lengst har glemt hva som var hvilken. Det er iallefall slik jeg har det når jeg skal finne meg en ny foundation. Nei, det VAR slik jeg hadde det. Inntil videre.

Nå har jeg falt for Makeup Mekka Mineral Photo Touch(tm) HD Foundation. 

Produktbeskrivelse hos Makeup Mekka: 

"Skapt i laboratorier i New York og testet i "high definition" (HD) studioer. Nå kan du på en enkel måte få airbrush makeup hjemme."

Jeg bruker fargen Tender Beige. Føler nesten at jeg gløder når jeg tar den på. Det er forresten veldig enkelt å få den jevn med børsten som er på tuben. :))

Den koster bare199 kr og kjøpes HER.  Makeup Mekka tilbyr kvalitetssminke til veldig gode priser, og er samtidig opptatt av miljøet. Det liker vi :)

Nå er det jo ikke slik at den behøver å være like god på din hud, som den er på min. Men den er absolutt verd å teste. Man finner jo ikke den optimale sminken, om man ikke tør å forlate sin gamle, gode.

"Som ringane i vatnet blir du større
Som en tumor i ditt hjerte blir du verre
Store spørsmål som kem har du vært, kem skal du bli
Eg gir deg ingenting annet enn mi tid
Ka skal du sei når du står framfor Vårherre?
Nå er det din tur, desverre"

Kaizers Orchestra. Dere må høre godt på tekstene deres, helst lese dem. De er faktisk sykt bra.

Dinosaurus henden og ei fint oppreid seng. Creds til meg.

God morgen forresten. Eller god dag? Nå ligger jeg i senga og later meg, før jeg skal få i meg litt mat og dra ut på ridetur i regnværet. At det aldri kan bli oppholdsvær og vindstille ass. Hvis denne sommeren ikke blir bra, tar jeg med meg alt jeg har og flytter til Gran Canaria. 

Bli vi vel?  Jeg er nyforelsket. Dama er jo rååå

Elsk på sangen! Og hele bandet, forsåvidt

Beklager at jeg har vært så fraværende i det siste. Jeg vet ikke helt hvem jeg beklager meg for, men uansett. Det har vært så mye annet som har tatt tiden og fokuset mitt, så jeg har rett og slett ikke hatt krefter eller inspirasjon. Men nå kommer jeg sterkt tilbake igjen ;)

Jeg regner med at det ikke bare er jeg som trenger litt inspirasjon, så jeg valgte ut antrekk jeg likte godt og lenket til hvert antrekk.  Genialt at man kan kjøpe hele antrekket sånn. Me like. Og selv om du ikke kjøper noe, får du kanskje litt idéer om hvordan du kan sette sammen dine egne klær. Jeg skal iallefall gå løs på noen gamle dungeribukser og lage "nye", stilige shorts snart! Det er jo vår, snart sommer! 

Det er forresten fraktfritt t.o.m. siste mars! :) Bare klikk på bildene, så kommer du til Nelly.

Jeg elsker denne jakken!

Nå skal jeg ta meg en ridetur, og så skal jeg muligens bake franske makroner etter det. Så får vi se hva kvelden bringer.

I 5-tiden i dag bestemte jeg meg for å trosse været, og la ut på ridetur. Man kan jo ikke holde seg inne i styggværet, når styggvær er alt vi har... Star var ikke kjempefornøyd med å måtte legge ut på tur, og i begynnelsen gikk han mer som en banan for å unngå vinden og regnet. Men det tok ikke lang tid før han begynte å kose seg. Før vi begynte å kose oss. Og til tross for været ble turen veldig herlig. Frisk gallopp gjennom skogen, fuglesang mellom bygene og den deilige, friske lukten av natur...Jeg lever i en drøm.

Jeg elsker Pink Floyd. Skulle ønske jeg var født tidligere.

You're looking like you really like him 
And now you're feeling like you miss him 
You're speaking like you really love him 
And now you're dancing like you need him 

Når man er helt om natten, får man kjenne på det om dagen. Det verker i hodet, og iser i kroppen. Likevel er det herlig. Jeg elsker kvelder det er verd å huske..

De fleste bildene har jeg fått av Ina :)

Mia, Kaja, Emma

Emma, Ina og meg





Lise Marie

En som var umulig å vekke. Så vi kledde på han litt, så han ikke skulle fryse :) Ehem

NÅ, fram til kl 16, får du alle øyenskyggene til kun kr 25! Uææ, skynde seeg!

Kjøp HER.

Dagen i dag har vært fint lite innholdsrik -så langt. Var oppe tidlig for å fôre hestene, og skulle egentlig ut og ri etter frokosten. Men så bestemte hodet mitt seg for at i dag skulle jeg ikke gjøre noen ting. Så jeg ble liggende med hodepine fra morgenen og en stund utover dagen. Det eneste fornuftige jeg har gjort, utenom hestene, er å lage middag. Og nå, etter å ha spist skikkelig, føles hodet mye lettere! Deilig! Så da blir det sannsynligvis en tur ut likevel :)

Til middag lagde jeg tortilla med kylling, salat, crème fraîche og guacamole. Godt!

I morgen skal jeg ha Edvard helt alene!  Skal bli dagmamma vet dere.  Spennendee : ) 

Å dusje for å bli varm, hjelper lite når du har et hår som aldri tørker, og pause fra den elskede hårføneren. Jeg har virkelig nok hår på hodet for fire, og det tar en halv dag før det blir tørt etter en dusj. Men hvis du har sett været ute (her) i dag, og jeg forteller at jeg var ute på en to timers lang ridetur, skjønner du kanskje hvorfor jeg er kald. 

Nå har jeg ligget under dyna og sett 3 episoder av The Lying Game, fått varm kyllingsuppe til middag og sittet foran peisen. Likevel er jeg iskald. Håper jeg ikke blir syk...Når det er sagt, var turen verd både gåsehud og gjennomvåte klær.

Her er forresten en sang jeg synes det er verd å høre to ganger. Merkelig, spesiell og sykt herlig.

Meanwhile på Hendneset...

Selv om jeg helst skulle ha vært ute og ridd, har jeg det veldig fint atm. Man blåser jo nesten bort om man går ut nå. Men, det er slike dager som gjør at vi nyter finværsdagene litt ekstra!

Det var slik jeg følte det for denne. Den bare ropte på meg; "Tenk så perfekt jeg vil bli til de sorte, kule skoene dine. Og det mørke håret. Den sorte dressjakken!" Men jeg bare; Sorry jeg kan ikke bruke penger på deg. Og så bare; Faen, jeg MÅ ha deg. *Legg til i handlekurv, bekreft bestilling.* Lykkefølelse. Og litt dårlig samvittighet. Jeg er så svak for kjoler, sko og sminke.

Kan kjøpes HER  :))

Ellers i dag har jeg bare koset meg hjemme. Holdt meg hjemme i kveld siden Mari Beathe og Øyvind (storesøstra mi, og kjæresten hennes) kom hjem til helga, og drar ganske tidlig på dagen i morgen. :)

Hva har du gjort i dag?

Vil bare ønske alle en finfin fredagskveld! Her har vi akkurat blitt flere rundt bordet, og sitter snart og gomler i oss mammas hjemmelagde pizza. Ååh :) Tipper det blir en fin kveld!

Mye av morgendagen skal iallefall tilbringes på hesteryggen! :)

Sånn går det når jeg improviserer på kjøkkenet! Men selv om jeg ikke holdt meg til noen fast oppskrift ble det faktisk ganske godt. Om jeg så må si det selv.. ;)

Først begynte jeg med "vanlige" muffins, med oreokjeks i. 

Men det tok sinnsykt lang tid, siden vi bare hadde en liten tupperwareform som kun rommet 20 små muffins! Så imens de stekte, kunne jeg glede meg over skjønnhetene som kom i posten i dag.

Endelig ferdige! NAM

Meen så gikk tålmodigheten min ut, og jeg stappet alt i ei form i stede. Effektivt :))

Tidligere i dag var jeg ute på en veldig hard tur med Star Dream. Myye galopp, og tung klatring. Slik blir man spreke av! Herlig er det iallefall :)

Herregud, jeg merker at jeg har hatt en pause fra ridningen. Er så stiv å lårmusklene at jeg sliter med å komme meg opp trappene, haha! Det ble en kjempefin skogstur med Star Dreamen min i dag også. Det er så godt å ha tid til å dra ut på dagtid. Og jeg vet ikke hvordan jeg i det heletatt skal forklare hvor herlig det er å være tilbake på skogsveiene. Det er så koselig! Bare meg, hesten og skogsdyrene. Elg og sånn.

Og nå er det forresten veldig bra at det nærmer seg helg, så jeg kan bake litt søtsaker igjen! Denne gangen er det oppskrifter på oreo cupcakes jeg sitter og sikler på! *vann i munnen*

I dag fikk vi nok en solskinnsdag! To finværsdager på rad, utrolig. 

Utpå dagen tok jeg med Star Dream på ridetur. Og herregud, så fantastisk å være tilbake i salen igjen! Gutten min var kjempeflink, og selv om jeg egentlig hadde planlagt en rolig tur, ble det myye fart. Herlig! Utrolig godt å være tilbake på Hoel igjen, med alle de fine skogsveiene og stiene. Her får jeg virkelig bruke hestene skikkelig.

Bildet ble egentlig bare tatt for at jeg skulle få se litt på sitsen min, men siden det også ble det eneste, får dere få det ;)

Nå sitter jeg i godstolen foran peisen og prøver å få i meg varmen igjen. Kvelden ble ikke akkurat som planlagt, men det er greit.

For et fantastisk vær å våkne opp til!

For et par dager siden fikk jeg melding om at det var greit å flytte hestene tilbake til Hoel, hvor jeg hadde de i to år før jeg tok de med til Tingvoll i høst. Jeg hoppet av glede da jeg leste meldingen, og løp ut til pappa for å fortelle det. 

I går dro vi for å begynne å sette opp gjerde, og i dag ble jeg vekket av pappa: "Jeg kjører mamma på jobb nå. Så kommer jeg og henter deg etterpå, så vi får gjøre ferdig gjerdet og kjøre hestene innover. Været er nydelig!"

Og slik ble det. Halve dagen gikk med til å gjøre klart og å få hestene innover. Og ingenting kunne ha gjort meg mer lykkelig en akkurat det. For nå kan jeg endelig begynne å trene dem skikkelig igjen. Ri de fantastiske turene jeg pleide å ri. Få tilbake drømmelivet mitt.

Jeg elsker å ha en pappa som virkelig bryr seg om det jeg holder på med. Og nå gleder jeg meg bare til å stå opp, så jeg får innover og ri!

Herlig vær! Er så deilig å se blå himmel, og å faktisk kjenne solvarme igjen!

Verdens søteste Lady var selvfølgelig med da vi satte opp gjerdet. Hjalp meg med å rydde greiner osv, haha :)



Inne på hengeren og Fia forsyner seg grovt med høy, haha. Velfortjent da, flinke klumpene mine!

Så her går de altså nå! Rart jeg er glad i dette stedet? 




Da vi kom hjem ble det pizza og iskrem (ikke sammen da, mehe), og så tok mamma og jeg oss en koselig måneskinnstur. Det er så koselig å gå tur sammen med mamma. Vi gikk til minnesmerket på Langøya, og satt lenge og skuet utover havet, uten å si mye. Det er godt å bare sitte og drømme seg vekk. Jeg tror det er viktig i den stressende, krevende virkeligheten vi lever i. 

I kveld fikk jeg faktisk ikke til å bare lage en sånn avspillingsstripe uansett hvor mye jeg redigerte på størrelsen. For det der er ikke en video.  Haha, men men. Nå skal jeg se Black Swan for ørtende gang. I senga. Under ei varm dyne. På ei myk pute. Åh. God natt <3